Back to all stories
3 minutes read
Vi vet alle hvor lett det er å la bananer bli overmodne eller brød bli steinhardt, og hvor lett det skjer at de matrestene vi samvittighetsfullt har spart i kjøleskapet, aldri blir brukt.

På det personlige planet forstår vi alle problemet. Det som er vanskeligere å fatte, er hvor mye avfall vi produserer til sammen. Omtrent en tredjedel av all menneskemat som produseres i verden hvert år, blir fordervet eller kastet – rundt 1,3 milliarder tonn. I Norge alene kastes det hvert år over 350 000 tonn spiselig mat, ifølge Matsvinn.no.

1/3 miles
av all mat produsert for mennesker blir fordervet eller kastet!
I utviklingsland er matsvinn gjerne forbundet med problemer i produksjonsprosessen eller mangel på lagringsmuligheter.

I rikere land befinner problemet seg i andre enden av forsyningskjeden – det er vi forbrukere som er problemet. Vi kaster omtrent 30 prosent av all mat vi kjøper. Matsvinn.no estimerer at over 60 prosent av matsvinnet i Norge stammer fra privathusholdninger.

Hvert år kaster forbrukere i rike land nesten like mye mat (222 millioner tonn) som hele netto matproduksjonen i Afrika sør for Sahara (230 millioner tonn).

Tips: Sett nye matvarer bakerst i kjøleskapet, slik at du spiser de eldste først. Kostnaden er enorm. Det dreier seg om vann, om gjødsel og drivstoff brukt i produksjonen og transporten, og om klimagasser som avgis når matvarer råtner på søppelfyllinger. Og da tar vi ikke en gang hensyn til pengene vi sløser bort på å kjøpe mat vi ikke spiser.

Her er ti måter du kan takle problemet på.

1. Planlegg innkjøpene

Det høres lett ut – og det er lett – men det er noe av det viktigste du kan gjøre. Unngå å kjøpe for mye når du handler inn mat.

Planlegg ukens måltider og lag en detaljert handleliste over de matvarene du trenger. Hold deg til listen.

2. Bli kjent med fryseren

Fryseren kan hjelpe til med å redusere matsvinnet, enten du fryser råvarer eller rester. Frys ned frukt og grønnsaker når det er sesong, og frys ned brød og andre matvarer som du ikke spiser alt av med én gang.

Tilbered ferskvarer og frys dem ned til senere bruk.

3. Lær om holdbarhetsmerking

Vi har fått den forkastelige vanen å kaste mat så snart best-før-datoen er overskredet. Verken «best før» eller «siste forbruksdag» er absolutte datoer.

Ifølge USAs Department of Agriculture Food Safety and Inspection Service
kan matvarer som lagres og håndteres hjemme på riktig måte, og som er utgått på dato, fortsatt spises så lenge de ikke lukter eller smaker vondt. Det eneste unntaket er morsmelkerstatning, som ikke skal brukes etter best-før-dato. Nettsiden deres sier at «fordervede matvarer får en ubehagelig lukt eller smak eller en uvanlig konsistens på grunn av naturlig forekommende forråtnelsesbakterier. Hvis en matvare har slike tegn på fordervelse, bør den ikke spises.» Her kan du lære mer om hvordan du vet om maten er trygg å spise.

4. Lagre matvarene på rett måte

For at matvarene skal holde seg lenge, må de oppbevares ved riktig temperatur. Heart.org forteller hvordan du skal oppbevare frukt og grønnsaker for at de skal holde seg lenger. Når du har funnet ut hvilke matvarer som skal i kjøleskapet, må du finne ut hvor i kjøleskapet de skal oppbevares. Dette vil også gi ferskvarene lengre holdbarhet.

5. Lag mer enn ett måltid ...

Ved å tilberede mer enn ett måltid, sparer du energi, vann og tid.

Når du har frosset ned ferdige retter som venter i fryseren, er det også mindre fristende å ty til ferdigmat eller spontankjøp av mat.

6. Små porsjoner

Det kan virke kjedelig, men er viktig. Ved å passe på hvor mye mat du tar på tallerkenen, begrenser du ikke bare antallet kalorier du får i deg, men du unngår også å måtte kaste mat du ikke spiser opp.

Start med en liten porsjon, og forsyn deg heller flere ganger.

7. Ha oversikt over hva du har i huset

Hold øye med innholdet i kjøleskapet. Så mange velmente rester gjemmer seg bakerst, bare for å bli oppdaget når det er for sent.

Med et ryddig og oversiktlig kjøleskap ser du hva som bør spises snart, og hvilke matvarer du ikke trenger å kjøpe inn. Pass også på å sette nye matvarer bakerst, slik at de eldste blir spist først.

8. Gi bort mat

Hvis du fortsatt har for mye mat, kan du gi den bort. Kanskje til en nabo eller en i familien. God mat kan være en velkommen gave.

9. Komposter matrester

I stedet for å kaste matrester i søpla, kan du kompostere dem. Da blir de til næringsrik kompost i stedet for å råtne på søppelfyllinger.

Men kompostering er siste utvei. USAs Environmental Protection Agency har satt opp et gjenvinningshierarki for hvordan vi bruker matvarene. De anbefaler at vi først bør redusere matavfallet, deretter gi bort mat, så bruke maten til dyrefôr, bruke maten til bioenergi, og til sist kompostere den.

10. Registrer avfallet

For å redusere matsvinnet kan du loggføre alt du kaster hver uke. Du vil bli overrasket over hvor mye det blir til sammen, og bli klar over mønstre i innkjøpsvanene.

Du vil ende opp med å spare penger samtidig som du bekjemper matsvinn.