Etter at vi i 2010 forpliktet oss til å eliminere avskoging i forsyningskjeden vår, har vi jobbet direkte for å sikre at vi vet hvor palmeoljen og andre råvarer vi kjøper kommer fra. Vi ser nå helt tilbake til plantasjen eller bonden, verifiserer at avskoging ikke forekommer og iverksetter tiltak der den gjør det. Vi rapporterer så på fremgang og utfordringer.
Teknologi har gjort arbeidet mer effektivt. For eksempel benytter vi nå Starling, en satellittbasert overvåkingstjeneste. Denne gir innblikk i tilnærmet sanntid om hvor i områdene rundt palmeoljefabrikkene avskoging faktisk forekommer, identifiserer de viktigste driverne og finner evenetuelt de potensielt involverte. Vi kan da bekrefte at palmeoljen vi kjøper ikke er knyttet til avskoging. Det gir oss også informasjon som trengs for å sende folk inn for å undersøke i områder med høyest risiko. Derfra kan vi samarbeide med partnerne og leverandørene våre for å utvikle, teste og rulle ut løsninger.
Ser fremover
Å se tilbake på hvor avskoging allerede har funnet sted, er ikke nok. Skog fortsetter å gå tapt over hele verden, og avskogingsgrensene er dynamiske. Dette er grunnen til at vi har skiftet strategi. Vi ønsker å utvikle oss fra en strategi mot avskoging til det vi kaller en skogpositiv strategi: Vi vil kjøpe fra leverandører som aktivt bevarer og gjenoppretter skog samtidig som vi fremmer bærekraftige jobber og respekterer menneskerettighetene. For å gjøre dette må vi kunne vurdere fremtidig risiko for avskoging og adressere den gjennom proaktive skogverntiltak.
Fokus på Aceh
Vi startet med å gjennomføre et pilotprosjekt med Forest Footprint i provinsen Aceh i Indonesia. Spørsmålene som styrte arbeidet var: Hvordan kan vi bedre forstå risiko i forsyningskjeden vår knyttet til skog- og torvmarkbevaring? Hvordan kan vi bedre forstå risikoen for urfolks rettigheter og samfunnene deres? Hvordan kan forståelse av denne risikoen hjelpe oss med å utforme effektive og fremtidsrettede skogspositive strategier?
Å identifisere landområder som eies og administreres av urfolk er avgjørende, ettersom nettopp urfolk har en så viktig rolle å spille for å beskytte skogene og torvmarkene mot ytterligere nedbrytning eller avskoging.
Piloten kartla skogsområder, torvmark og kollektive jordområder i eller i nærheten av:
- Tilgjengelige innkjøpsgrenser med bekreftede forbindelser til fabrikker i forsyningskjeden vår.
- Tilgjengelige innkjøpsgrenser uten bekreftede forbindelser til fabrikker i forsyningskjeden vår, men som kan komme inn i forsyningskjeden vår i fremtiden.
- En radius på 5, 20 og 50 km rundt møller i forsyningskjeden vår som vi ikke hadde innkjøpsgrenser for.
Funnene
Øvelsen hjalp oss til bedre å forstå eksponeringen vår for risiko for fremtidig avskoging og konflikter knyttet til landrettigheter i Aceh. 89.667 hektar skog- og torvbanker i regionen er omfattet av palmeoljekonsesjoner, og kan være i fare for potensiell fremtidig hogst. Ytterligere 1,45 millioner hektar skogdekket land som er egnet for palmeoljedyrking, ligger innen 50 km fra møller i forsyningskjeden vår. Derfor er det viktig å engasjere leverandørene våre og produsenter oppstrøms i deres forpliktelser for å beskytte disse områdene. I tillegg må evalueringer opp mot High Carbon Stock Approach (HCSA), High Conservation Value (HCV) og Free, Prior, and Informed Consent (FPIC) i forkant av utvikling være sentralt i strategien vår for interessenthåndtering i forsyningskjeden. Dette gir bedre risikoanalyser og retning for dialog når vi oppdager utfordringer.
Arbeidet som gjenstår
Vi ser også begrensninger i denne øvelsen. For å vurdere fremtidig avskogingsrisiko og utforme effektive strategier mangler vi faktisk mer nøyaktig data. I enkelte tilfeller fins det data, men den er vanskelig å få tak i – hvilket understreker behovet for mer åpenhet. Dette inkluderer informasjon om:
- Koblinger mellom plantasjer og møller.
- Identifisering av morselskaper for konsesjoner og fabrikker.
- Kapasitetsdata for møller, for å identifisere hvilke fabrikker som kan kreve utvidede plantasjearealer i fremtiden.
I andre tilfeller blir ikke data samlet inn eller konsolidert. Det gjelder særlig:
- Informasjon om sporbarhet til plantasje (TTP), inkludert gårdsgrenser.
- Nøyaktig informasjon om torvmarker, moratoriumområder innenfor og utenfor konsesjoner, og planer for restaurering eller omlegging av land i avsatt til annet bruk (APL).
- Kartlegging av landområder som eies og administreres av urfolk, informasjon om bruksrettigheter, spørsmål om landrettigheter og konflikter mellom lokalsamfunn og næringslivet
Å tette disse hullene i data er viktig for å gjøre det mulig for kjøpere og produsenter av palmeolje å informere om strategien deres beskyttelse av skog. Dette vil imidlertid kreve en kollektiv innsats.
En skogpositiv strategi for fremtiden
Frem til 2020 har hovedfokuset vårt vært å adressere avskoging i forsyningskjeden for palmeolje. Vi bygger nå videre på dette arbeidet, og lanserer en skogpositiv strategi. Vi planlegger å bruke funnene fra Forest Footprint-piloten i utviklingen av strategien. Vi vil særlig fokusere på spørsmålet om hvordan vi skal engasjere oss på et land- og forsyningskjedenivå for å støtte produsenter og andre viktige interessenter i proaktivt å beskytte skog, torvmark og menneskerettigheter. Dette vil være en sentral del av jobben vi må gjøre for å nå klimanøytralitet innen 2050.
Vi vil også fortsette å engasjere bransjen og andre interessenter til samarbeid for å tette hull i data og gjøre forsyningskjeden mer transparent. Dette vil inkludere sporbarhet til plantasjenivå og hvordan vi best kan støtte opp om skogområder som eies og administreres av urfolk og menneskerettigheter.
